Allidrett vil kunne gi klubben et ytterligere løft

Stovner SK har en Allidrettsgruppe som har gått litt under radaren med hensyn til offentlig oppmerksomhet. Hele tiden siden oppstarten for 17 år siden i Vestli ILs regi har Randi Flaten drevet gruppa. Rekrutteringen har stort sett basert seg på «munn-til-munn»-metoden. Hun har også fått laget noen brosjyrer som hun har hatt i veska og delt ut i nærområdet når det har passet seg. Det må sies å være et forsiktig PR-framstøt. Men tilbudet var godt. Og kostnaden svært rimelig. Noe som sikkert passet for foreldre med små unger i en aldersgruppe som ikke er store nok til å være med i andre dyrere idretter. Kanskje de er i en etableringsfase, men likevel vil gi barna et morsom og lekent, men strukturert fysisk utviklende tilbud. Opp gjennom årene har gruppene variert fra mor og barn (krabbegruppe) og opp til ungene går i 7. klasse. Nå er tilbudet fra 3-åringer til 3. klassinger. Allidretten startet opp på Vestli skole. Etter at den ble stengt har Tokerud skole vært arena. Til høsten håper Randi å være tilbake igjen på nye Vestli skole.

I tillegg til å drive allidretten, har Randi skiskole om vinteren. Det har hun holdt på med lengre enn allidretten. Hvorfor bruker hun så mye frivillig tid på andres unger? Svaret er: Barna! Hun har alltid arbeidet med barn, er utdannet pedagogisk barnepleier. Hun synes det er artig å se utviklingen fra krabbestadiet og framover til de er aktive med apparater og ball.

Randi er avhengig av å ha med flere instruktører. Selv om det settes opp øvelser som skal gjennomføres i løpet av ei økt på en time, kan det være krevende å holde styr på unger som stadig skifter fokus. Vi har snakket med tre av de unge instruktørene. Det kan se ut som om Randi er selvforsynt med instruktører. De to jentene Aqsa og Zara startet karrieren som 3-åringer på allidrett hos Randi! Christian huket hun tak i da han fulgte lillesøsteren sin til Randis timer. Han er en trivelig 19-åring og skal ta fagprøve som elektriker til høsten. Motivasjonen for å være instruktør er at han liker å være sammen med barn; ja, han føler seg som et barn. Aqsa og Zara var så lei seg for at de ble for gamle til å fortsette med allidrett, og fant ut at de måtte fortsette. Instruktører var nærliggende. Slik har de fortsatt å kunne leke. Etter å ha vært noen timer på allidretten, ser det ut som det er noe de har felles med Randi! I tillegg til de nevnte må vi ta med instruktørene Randi A. og Elisabeth.

Aqsa og Zara har også engasjert seg i det administrative arbeidet i Stovner SK. Aqsa er styremedlem i Allidrettsgruppa. Zara er medlem i ungdomskomitéen. Randi er leder av Allidrettsgruppa, og som sådan også medlem i klubbens hovedstyre.

Nok prat i denne omgang. Nå ser vi på noen bilder fra mandag 7. juni, og så er det en prat med Ayan som er mor til en gutt som er med på allidretten, og hun har ei jente som skal begynne neste år.

Tjo hei, vi svinger i vei

Litt mer varsom når man skal balansere på bommen

Søskenmoro

Kanonball er røffere

Rockeringer er moro for store og små

Rødt, gult og grønt får de fleste til å stivne i rare posisjoner

Etter en time er første kullet over, og da må det selvfølgelig strekkes ut

Ute i fuglefjellet sitter foreldre og noen av ungene som er ferdige, og noen som skal inn og prøve seg

Før neste kull kommer i gang er det opprop

Så er det bare å kjøre i vei så håret flagrer

På allidrett behøver man ikke snø for å ake, bare litt fantasi

Ball er alltid moro

Så avsluttes nok en time med det bredeste smil

Aqsa, Christian og Randi takker for dagen, og ønsker velkommen tilbake mandag 14. juni til den siste økta før sommerferien

Hvem er det som sender ungene sine på Allidrett, og hvordan i all verden får de rede på at tilbudet finnes? Mens ungene øvde ferdighetene sine snakket vi noen ord med stovnerjenta Ayan. Hun hadde fulgt sønnen på trening og hadde også med den 2 år gamle dattera. Vi ble litt nysgjerrige når vi hørte Ayan sa til Randi at neste år skulle jentungen begynne.

Hvorfor er det så viktig, lurte vi?

Ayan fortalte at hun var så fornøyd med tilbudet. Hun hadde sett at sønnen utviklet seg, han likte seg så godt at han alltid så fram til neste mandag. Han hadde prøvd andre idretter tidligere. Det var ikke falt heldig ut. Men hun følte at han trengte et fysisk tilbud. I allidrettstimene følte han seg trygg, og han greide å gjøre øvelsene. Et slikt tilbud ville hun at også datteren skulle få. Jentungen var med i timen. Det var nesten en prøvetime. Hun greide seg fint, og er nok klar neste år.

Du visste ikke om tilbudet. Hvordan fikk du greie på det?

Det var en av mødrene i barnehagen som kjente til det, og tipset oss. Jeg sier oss, for det er fem familier som kjenner hverandre, og ble enige om at dette ville vi gjerne at ungene våre skulle prøve.

Randi og instruktørene er så hyggelige, og har så godt grep om ungene. Jeg synes mange flere må få kjennskap til allidretten. Klubben bør gå bredt ut med tilbudet.

Store muligheter med allidrett

Etter å ha snakket med Ayan og overvært to kvelder med allidrett, opplevd stemningen blant deltakerne og foreldrene som sitter trofast i fugleberget og venter på sine håpefulle, er ikke jeg i tvil om at klubben har til rådighet et viktig element i bygging av klubb.

Allidretten åpner igjen mandag 30. august.